Noen ganger er Sjøgata selve scenen

Mosjøen Byspill 2000. Laila Heimland Vesterbukt som Kaffe-Gina. (Foto: Tor Martin Leines Nordaas, Helgelendingen)

Mosjøen Byspill tok hele gata i bruk til vandrespillet «Dæ året byen vart te by» som hadde premiere i 1992.

 

Forestillingen startet på tradisjonelt vis for et teaterstykke i kulturhuset med skuespillerne på scenen og publikum i salen. Men etter åpningssangen og en innledende scene flyttet alle ut i friluft og tok hele Sjøgata-området fra Skjervgata i nord til Lydiabrygga i sør i bruk. Anført av den ferme og kjeftsterke Kaffe-Gina fikk publikum oppleve ni tablåer med sang og spill i gater og smug, i båt og ved brygger. Det handlet om det første store industrieventyret og Engelskbrukets rasering av skogen i dalføret, driftige handelsmenn og hotelleier fru Schrøder, gryende kjærlighet, amerikafarere, avis og telegraf og skinnhellige sladderkjerringer.

Endret og utviklet

«Dæ året byen vart te by» ble vist flere ganger med noen års mellomrom, og tekst og handling ble omskrevet og utviklet fra gang til gang. Noen scener ble tatt ut, andre ble endret og nye kom til. Teksten til Stig Bang og musikken til Stein Ivar Mortensen var grunnlaget fram til 2008 da Edvard Rønning overtok som dramatiker i musikalen «Til verket» som handlet om framveksten av Mosjøen som industriby. Musikken var skrevet av Raymond Enoksen og librettoen ble til i samarbeid mellom Enoksen og Tordis Landvik. I  2014 var et helt nytt vandrespill klart.  «Kvinner over en lav sko» var skrevet av Ragnar Olsen med musikk av Bodvar Drotninghaug Moe. Temaet var som tittelen sier kvinnehistorie, der mange av distriktets sterke kvinner ble hyllet. I forbindelse med oppsetningene ble det også klart at to av dem, Elsa Laula Renberg og Astrid Langjord, vil bli hedret med statuer i Mosjøen.

Tordis Landvik var prosjektleder og produsent og hadde regien i de tre første oppsetningene i 1992, 1995 og 1997. Det var umiddelbar suksess, og mer enn 1000 personer så forestillingene hver gang. Hun var også tilbake og hadde regien i 2008, 2011 og 2014 og var den som sammen med Magne Pettersen Gleinar presset på for å få nye lokalhistoriske spill slik intensjonen var fra begynnelsen.

Hovedoppgave

Hun skrev sin hovedoppgave «Teater og identitet – tre lokalhistoriske spill» i 1998, om «Flo og Fjære» av Andreas Haukland, dramatisert av Rolf Nesje, 1973, «Gull og grønne skogæ» av Revy-og teaterlaget NOILL,1982, og «Dæ året byen vart te by», 1997. Hun har hatt forestillingene som kunstnerisk utviklingsarbeid først ved Vefsn folkehøgskole, deretter ved Høgskolen i Nesna, senere ved Universitetet i Agder. Hun har publisert artikkelen «What Artistic, Pedagogic and Therapeutic Challenges can Arise with a Community Based Theatre project» basert på urframføringen av «Til Verket» i 2008 i tidsskriftet The Journal of Drama and Theatre Education in Asia, Vol.3.No.1,June 2012, 111-131 og har eller hatt en rekke presentasjoner nasjonalt og internasjonalt om forestillingene.

Mosjøen Byspill har til nå produsert tre urpremierer som til sammen har hatt ni oppføringer av vel 50 forestillinger. Forestillingene i årene 2008 og 2011 ble i sin helhet framført i Mosjøen kulturhus.

Folkehøgskolen

Grunnlaget for organisasjonen Mosjøen Byspill AL var et statlig støttet pedagogisk utviklingsprosjekt ved Vefsn folkehøgskole i 1991. Skolen ble ei drivkraft i arbeidet med etableringen av organisasjonen og oppsetningen, som ble realisert i samarbeid med det lokale næringslivet, kommunale myndigheter og frivillige i lag og foreninger, både vante amatørteaterfolk og andre. Mosjøen byspills oppføringer skulle inkludere alle og ha et mangfoldperspektiv. Det har alltid vært profesjonelle teaterarbeidere som har ledet produksjonene.

Gjøglerier

I de seinere åra har Vefsn Teaterlag brukt gaterommet som scene med suksess når de har bydd på spontanteater og gjøglerier under Galleria. I Galleria-uka og spesielt under Byfesten er også gater og smug brukt som scener for konserter både på dag- og kveldstid.