Stort engasjement for ny regulering

Ida Marie Granmo jobber er saksbehandler for den nye reguleringsplanen for Sjøgata. (Foto: Asbjørg Sande)

Ida Marie Granmo (26) har fått mange innspill til den nye reguleringsplanen for Sjøgata. Hun håper det store engasjementet fortsetter.

 

– Det har vært helt fantastisk, sier arealplanleggeren i avdelingen for plan og utvikling i Vefsn kommune.

Planutvalget i Vefsn gjorde det formelle vedtaket om igangsetting av ny reguleringsplan 31. januar i år. Trolig vil det gå minst ett år til før kommunestyret kan behandle det endelig forslaget som vil erstatte planen fra 1985. Før det kommer så langt vil alle som ønsker det få anledning til å komme med flere kommentarer og høringsinnspill.

En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan over et avgrenset område i en by eller en kommune. Planen fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. En ny plan for Sjøgata er nødvendig fordi både lovverket og standarden for reguleringsplaner er endret. Dermed er den gjeldende planen fra 1985 utdatert.

Aktuelle temaer

Mer grøntanlegg og lekeplasser for barna. Muligheter for nybygg på ledige tomter. Trafikkmønsteret både for fotgjengere og bilister. Tilgangen til Vefsna. Dette er blant de mange temaene som grunneiere, beboere og andre har meldt inn etter høringen om planprogrammet. Politikerne har bestemt at den nye planen skal dekke et noe større område enn den gamle. Utvidelsen gjelder Skjervgata mellom Strandgata og Kinoplassen.

– Gateløpet her er viktig. Det går i en bue som vi ønsker å bevare, sier Ida Marie og minner om at bebyggelsen i denne delen av Skjervgata lå langs elva Skjerva og at eiendommene opprinnelig hadde brygger og naust.

Saksgangen

Flere som har kommet med innspill har også bedt om møter for å drøfte spesielle problemstillinger. Nå skal alt gjennomgås og bearbeides og eventuelt bakes inn i selve planforslaget. Den opprinnelige tidsplanen har blitt forskjøvet fordi saksbehandleren, altså Ida Marie, har vært sykmeldt. Nå er hun i full jobb igjen og Sjøgata-reguleringen er øverst på prioriteringslista hennes. Kanskje kan selve forslaget til ny reguleringsplan være klart til jul.

Gammel historie og nye utfordringer

Ida Marie er oppvokst i Mosjøen og synes det er fantastisk å få jobbe med en plan som har så mye historie med seg. For 30-40 år siden var hovedfokuset vern: bevaring og videreutvikling av området og bebyggelsen på grunnlag av historiske, antikvariske og miljømessige verdier, slik det er formulert i den gamle reguleringsplanen. Nå kommer også nye utfordringer som den nye planen må ta høyde for. Ikke minst når det gjelder klimaendringer. Økning av havnivået vil for eksempel være en reell utfordring for bebyggelsen langs Vefsna.

Bærekraft er et viktig element, mener Ida Marie.

– Det er viktig fortsatt å tenke at det ikke er nødvendig å rive alt gammelt for å bygge nytt. Mye kan tas vare på og brukes av nye generasjoner.

Første jobb

Ida Marie er sivilingeinør fra NTNU med arealplanlegging som fagområde, og jobben i Vefsn kommune er hennes første siden hun var ferdig med studiene. Hun er gift og har en datter på tre år. Familien har bygd seg nytt hus på Granmoen i Vefsn, et såkalt passivhus, helt i tråd med engasjementet for klimaet.

 

Regelverket for reguleringsplaner er endret og det betyr at gjeldene reguleringsplan for Sjøgata er utdatert, fortller Ida Marie.

 

Ida Marie har favoritter hun gjerne oppsøker når hun ferdes i Sjøgata. Gallionsfiguren på Barth-brygga er en av dem.

I gang med ny regulering

Vefsn kommune er i gang med en  ny reguleringsplan for Sjøgata-området. Vedtaket om oppstart i planutvalget 31. januar 2017  var enstemmig.

Vefsn kommune lager ny regulerilngsplan for Sjøgata-området.

Hensikten med planarbeidet er å tydeliggjøre Sjøgatas verneverdi og status som kulturmiljø og gi kommunen bedre styringsdokumenter for saksbehandling i området.

[read more=”Les mer…” less=”Vis mindre”]
Planen omfatter Sjøgata  fra Torolfsgate i sør, hele Sjøgata samt deler av Skjervgata. Planen dekker området mellom Jürgensensgate og Skjervgata fram til plassen foran kulturhuset, og er dermed utvidet noe i forhold til gjeldende reguleringsplan fra 1985 . Temaer som blir berørt er blant annet  eiendomsforhold i Nergato, omdisponering av næringsbygg til boliger, trafikk og parkering og muligheter for nybygg innenfor området.

Ida Marie T. Granmo er saksbehandler på vegne av Vefsn kommune.

På oppstartmøtet for planarbeidet var en rekke representanter for virksomheter og beboere til stede. Granmo karakteriserer møtet som godt, der det kom mange gode innspill på det framtidige arbeidet. Arbeidet er beregnet å ta om lag ett år.

Den gjeldende reguleringsplanen ble vedtatt i 1985.

Dokumentene til planutvalget og vedtaket fra behandlingen 31. januar ligger på Vefsn kommunes hjemmeside, saknummer 0014/17, Detaljregulering for Sjøgata.

[/read]

 

Vernet som spesialområde

Gjeldende reguleringsplan for Sjøgata ble vedtatt i 1985. Området ble vernet som spesialområde.

Området som omfattes av gjeldende reguleringsplan for Sjøgata.

Se hele planen på Vefsn kommunes hjemmesider.

[read more=”Les mer…” less=”Vis mindre”]

Reguleringsbestemmelser for

Sjøgata-området, Mosjøen

§ 1 – Planens begrensing og formål.

Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plan i målestokk 1:1000, tegn.nr. 10 362, dat. 4. juni 1984.

Hovedformålet med reguleringsplanen og bestemmelser er å søke å bevare og videreutvikle området og størstedelen av bebyggelsen på grunnlag av eksisterende historiske, antikvariske og miljømessige verdier.

§ 2 – Reguleringsformål: Spesialområde med verneverdig bebyggelse (bevaringsområde).

  1. Bebyggelsen som skal bevares er angitt med tykk heltrukken strek i omrisset.

Innvendig kan slik bebyggelse ombygges i den grad dette er nødvendig for å skape hensiktsmessige lokaler.

Eksteriørutforming skal i forbindelse med arbeider som nevnt over eller ved fornyelse eller reparasjon (utskifting av fasadekledning, vinduer, dører, taktekking m.m.) opprettholdes dersom dette finnes antikvarisk og arkitektonisk forsvarlig.

Større ombygninger og fasadeendringer skal skje på en slik måte at bygningen tilpasses strøkets karakter. Ved fasadefornying skal utforming skje med utgangspunkt i tidligere utseende. En bør velge løsninger som bidrar til å dokumentere områdets historie.

Eksisterende bruk som vist på tegning nr. 10 352, datert 4. juni 1984, revidert 18.02.1985, opprettholdes og eventuell bruksendring må godkjennes av bygningsrådet. Virksomheter som medfører særlig brannfare eller er til vesentlig ulempe for beboerne i strøket tillates ikke.

Tilbygg til bevaringsverdig bebyggelse kan tillates der forholdene etter bygningsrådets skjønn bør ligge til rette for det. Tilbygget skal ha minst en vegg felles med hovedbygning og skal ikke ha høyere gesims- eller mønehøyde enn denne.

  1. For bebyggelse angitt med tynn strek i omrisset tillates vanlig vedlikehold, men ikke større ytre endringer. Eventuell bruksendring må godkjennes av bygningsrådet.
  1. Alle arbeider i bevaringsområdet, herunder tilbygg og eventuelle nybygg, skal i størst mulig grad være i tradisjonell utforming og utført med tradisjonelle materialer og håndtverksteknikk.

Nye bygninger skal tilpasses den eksisterende bebyggelse og gatemiljø. Utvendig skal bygninger males, og fargevalg skal godkjennes av bygningsrådet.

§ 3 – Reguleringsformål: Spesialområde med ny bebyggelse som skal tilpasses det eksisterende miljø.

Ny bebyggelse skal oppføres minst som brannherdig bygning.

  1. For området merket 1 tillates reist ny bygning med rektangulær grunnflate. Taket skal være saltak og begge takflater skall ha samme hellningsvinkel. Hellningsvinkelen (vinkelen mellom takflaten og horisontalplanet), skal være mellom 30o og 40o.

Bygningen skal kles med trepanel som males. Taktekkingsmateriale og fargevalg skal godkjennes av bygningsrådet.

Bygningen kan nyttes til lettere industri, lager, eventuelt mindre håndverksbedrift.

  1. For området merket 2 tillates reist ny bebyggelse der fasade mot gate i sin fulle lengde skal ligge i byggegrensen. Bebyggelsen skal ikke overstige to etasjer eller 6,5 m fra bakkenivå til gesims.

Bebyggelsen skal ha tak av saltaktypen og begge takflater skal ha samme hellningsvinkel som skal være mellom 25o og 40o. Materialbruk og fargevalg skal godkjennes av bygningsrådet. Trepanel skal males.

Ny bebyggelse må så vel i bruk som i utforming tillempes den eksisterende bebyggelse.

Virksomheter som medfører særlige brannfarer eller er til vesentlig ulempe for beboerne i strøket tillates ikke.

  1. Områdene merket 3 og 4 kan bebygges med garasje, uthus o.l.. Gesimshøyde skal maksimalt være 4 meter fra bakkenivå. Utforming, materialbruk og fargevalg skal godkjennes av bygningsrådet. Trepanel skal males.
  1. Område merket 5 kan bebygges med bolig. Gesimshøyden skal ikke overstige 5,5 m over bakkenivå på østsiden. Bygningen skal ha saltak med takvinkel mellom 25 og 35 grader. Bygningen skal kles med trepanel som males. Utforming, materialbruk, detaljering og farger skal tilpasses eksisterende bebyggelse.
  1. Områdene merket K1 og K2 kan bebygges med kommunalteknisk anlegg og trafo. Bygninger skal tilpasses den eksisterende bebyggelsen og gatemiljø. Gesimshøyde skal ikke overstige 5m over bakkenivå på østsiden. Utforming, materialbruk og fargevalg skal godkjennes av det faste utvalg for plansaker. For K2 skal pumpestasjonen bygges inn i eksisterende uthus. Bygningens eksteriør skal bevares.

§ 4 – Bebyggelsens plassering, byggegrenser.

Ved plassering av nye bygninger skal en følge det tradisjonelle bebyggelsesmønsteret i området. Hvor dette medfører mindre avstand til nabobebyggelse enn 8 m, skal det treffes tiltak for brannsikring etter gjeldende forskrifter.

Mot offentlige veger og plasser hvor byggegrense ikke er vist, er byggegrensen sammenfallende med formålsgrensen.

§ 5 – Erstatningsbebyggelse.

Dersom en bevaringsverdig bygning er kommet i en slik tilstand at den kommer inn under bygningslovens § 91 og må rives, kan det reises en ny bygning på tomta. Bygningen skal ha samme plassering og møneretning som den bygning som erstattes.

Dersom en bygning angitt med tynn strek i bevaringsområdet rives, kan bygningsrådet tillate at det reises en ny bygning på tomta.

De krav som i § 2 C stilles til arbeider i bevaringsområdet, gjelder tilsvarende for erstatningsbebyggelse.

§ 6 – Dokumentasjon.

Før nybygg, tilbygg, vesentlig fasadeendring eller fornyelse av større bygning tas opp til endelig behandling, skal det foreligge dokumentasjon som viser den eksisterende situasjon samt det nye innpasset i det gjenværende bygningsmiljø med fasadeoppriss som også viser den nærmest tilstøtende bebyggelse.

§ 7 – Reguleringsformål: Trafikkområde.

Parkeringsområdet P 2 kan bebygges med garasjeanlegg som skal gis en utforming som gjør at bygningene underordner seg strøkets karakter. Materialbruk og fargevalg skal godkjennes av bygningsrådet.

Etablering av parkering utenom avsatte parkeringsplasser må godkjennes av bygningsrådet. Private garasjer beliggende langs gate tillates ikke.

§ 8 – Gjerder, stakitter, adkomstforhold.

Det gamle ferdselsmønster i området skal opprettholdes. Det tillates derfor ikke oppsatt gjerder uten særskilt tillatelse fra Det faste utvalg for plansaker.

Gjerder skal utformes som trestakitt som males. Utforming og fargevalg skal godkjennes av Det faste utvalg for plansaker.

For Strandgata 1 tillates det oppført smijernsgjerde med søyler i hht opprinnelig situasjon for eiendommen. Fortauet skal gå på innsiden av dette gjerde/søyler.

§ 9 – Andre arbeider.

Eksisterende terreng og strandlinje skal bevares. Det tillates ingen større grave- eller utfyllingsarbeider uten at det er godkjent av bygningsrådet.

Verdifulle grønne områder, større beplantninger og eksisterende forstøtningsmurer skal vedlikeholdes.

Ubebygd areal, offentlig og privat, skal holdes ryddig og i ordentlig stand.

Lysarmatur for gatebelysning, annen utebelysning, skilt- og reklamebruk skal godkjennes av bygningsrådet.

§ 10 – Godkjennelse av antikvarisk myndighet.

For arbeider som krever byggetillatelse etter bygningslovens § 93 samt andre arbeider som er nevnt i disse reguleringsbestemmelser og som skal behandles av bygningsrådet, skal rådet innhente uttalelse fra antikvarisk myndighet før saken tas opp til endelig behandling.

Antikvariske myndigheter må også gis anledning til å uttale seg før bygningsrådet eventuelt tillater mindre vesentlige unntak fra reguleringsplanen.

Mosjøen, 04.06.1984.

Stadfestet av fylkesmannen i Nordland, Bodø, 17. juli 1985.

Sist revidert 07.09.1999.

[/read]