Nordlands største vassdrag

Vefsna er det største vassdraget i Nordland med et nedbørsfelt som dekker sørfylket fra Børgefjell i sør til Mosjøen i nord.

Vefsna med Sjøgata-brygger sett mot Marsøra og Vefsnfjorden. (Foto: Torild Wika)

Med tilsigene Elsvasselva, Unkra, Susna, Fiplingdalselva, Svenningdalselva, Gluggvasselva og Eiteråga drenerer Vefsna et nedslagsområde på 4220 km2. Fra sine kilder i Sverige og vass-skillet mot Nord-Trøndelag utgjør Vefsna et vassdrag på 163 km til den munner ut i botnet av Vefsnfjorden ved Mosjøen og Marsøra.

Ferdsel

Fram til begynnende vegbygging på 1860-tallet var elva og elvedalen eneste ferdselsveg nord-sør og nord-sørøst. Vinterstid var det å bruke hest og slede, ski eller skøyter på elveisen. Sommerstid tok de elvebåten i bruk. Denne utmerkede straum-båten er en tilpasning til forholdene i elva mellom ønsket om å bære nyttelast men likevel være manøvreringsdyktig – lett nok til å landdra forbi forsene og handterbar for én roer.

Fra dalførene sør for Vefsnfjorden dro folk til kysten og til Lofoten på fiske. De bygde naust til oppbevaring av båt og børnskap der elva møtte fjorden. Så innredet de naustloftet for å  kunne ligge over, også når de skulle til kirke på Dolstad. Etter hvert kom det brygger i flomålet og bolighus litt lenger inn på den flate sandmoen. Slik ble Sjøgata til. Begynnelsen for byen Mosjøen.

Fra 1863, med nybrutt veg nord-sør gjennom parallelldalføret Bjørnådalen og videre til bygging av Øybrua i 1953, tok ferdselen på elva smått om senn slutt.

Laks

Fra tidenes morgen har lokalbefolkningen nytt godt av den årvisse oppgangen av laks og sjøaure i Vefsna. Her var det ikke snakk om sportsfiske, men matauk; folk tok i bruk de hjelperåder og redskaper de fant nødvendig.
Midt på 1800-tallet begynte engelske rikfolk å vise interesse for laksen i Vefsna. De engelske sportfiskerne oppholdt seg her i sommermånedene, ofte hele familier. De fisket først og fremst laks i Vefsna, men også aure i vatn og sideelver når bettet i Vefsna var dårlig.

De engelske fikk bygd engelskvillaer ved de beste fiskeplassene. De viste også interesse for å lage innretninger, lakse-trapper, for at laksen skulle komme seg forbi de verste hindringene i forsene, særlig i Forsjordforsen, men også i Laksforsen. Laksetrappene forlenget den lakseførende delen av elva.

Lakseelva Vefsna var i mange år blant de 10 beste i landet.
I 1977 ble elva infisert av lakseparasitten Gyrodactulus salaris, og laksestammen ble etter hvert utarmet. Samtidig tok fiske etter sjøørret, som ikke påvirkes av lakseparasitten, seg betydelig opp.

I 2011 og 2012 ble vassdraget behandlet med miljøgiften rotenon med tanke på å gjenreise Vefsna som et viktig nasjonalt laksevassdrag. Det er gjennomført et betydelig arbeid for å reetablere fiskestammene i elva, men det er fortsatt forbud mot alt fiske.

Vefsna har status som nasjonalt laksevassdrag og Vefsnfjorden som nasjonal laksefjord.

Tømmer

De store skogressursene på indre Helgeland lå så godt som urørt inntil Engelskbruket – The North of Europe Land and Mining Co. Ltd. kjøpte skogeiendommene til godseier Holst i 1865. De hentet tømmerhoggere, sagarbeidere og fløytere sørfra og hogde ut skogen i løpet av en tyveårsperiode. Alt ble fløytet på Vefsna, i gjennomsnitt drøyt 25.000 kubikkmeter i året i perioden 1867-1884, med store svingninger fra år til år.

Vefsna er det største fløtningsvassdraget i Nord-Norge, og fra 1871-1968 ble ca. 3 millioner kubikkmeter tømmer fløtt nedover Vefsna (Statistisk Sentralbyrå «Tømmerfløtning 1871-1975»). I det nordafjellske Norge er bare elva Namsen som har fløtt mere tømmer (ca.7,3 mill m3 fra 1871-1970).Tømmerfløtningen i Vefsna hadde sin storhetstid i 1870- og 1950-åra. Mange av fløteranleggene ble gjennom årene holdt i hevd og brukt fram til tømmerfløtingen ble opphevet i Vefsna i 1968. Etter den tid ble alt tømmer fraktet ut med tømmerbil.

Vern

Noe av nedbørsfeltet til Vefsnavassdraget ble berørt av kraftutbggingen på Helgeland på 60-tallet. I 2002 lanserte Statkraft omfattende planer for kraftutbygging med prosjektet Muligheter Helgeland. Disse ble skrinlagt da Stortinget vedtok å verne Vefsna som en del av Verneplanen for vassdag 9. juni 2009.

Svenningdalselva sør for Trofors ble vernet allerede i 1993.

Nye bruksområder

Etter fire år i prosjektfase ble det på slutten av 2016 gjort positive vedtak i alle tre eierkommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal om etablering av Vefsna regionalpark. Regionalparken er en arena for forpliktende samarbeid om felles utvikling av natur- og kulturressursene i Vefsna-regionen. En av hovedsakene kommer til å være mulighetene gjenåpningen av Vefsna-vassdraget medfører, både i kommersiell sammenheng men også for bolyst og stedsutvikling.

De siste åra har elvepadlere   fra hele verden besøkt fosser og stryk på Helgeland. En av dem er Mariann Sæther, som har blitt en ambassadør for de flotte mulighetene, ikke minst i Vefsna og de andre elvene på indre Helgeland. Hun har vært profesjonell elvepadler og har representert Norge på landslaget i en årrekke.

Tekst: Kjell Øksendal og Asbjørg Sande

Se video fra elvepadling i Vefsna: https://youtu.be/BFvx3drG3xM